Utvikling

Utviklingen av kampkunst

Av Gen. Choi Hong Hi
Omarbeidet til norsk av Master Lehn Jan-Erik

Sagnet forteller at jordbruk, fiske, jakt, medisinsk vitenskap, handel og skriftspråk ble lært i Kina omkring 3000 år f.Kr. Angivelig under regjeringstiden til de tre mytologiske keisere Bok Hi, Shin Nong og Hwang Je.
Av veggmalerier funnet i de gamle gravene langs Nilens bredder, finner man at det så tidlig som 3000 år f.Kr. eksisterte en form for «åpen håndkamp» i Egypt som var simulær til moderne boksing. Dette underbygges av heriografiske inskripsjoner som er inngravert på pyramidene.

Det blir også fortalt at det eksisterte en spesiell type åpen hånd kampteknikk blant Sumererne (det før-sernittiske folkeslaget), som levde i Mesopotamia rundt år 3000 til rundt år 2300 f.Kr.
Mesopotamia som lå mellom elvene Eufrat og Tigris, ble senere kjent som de babylonske og assyriske oldtidsriker. Dette er et av jordens eldste kulturland og hærer nå inn under tak. Skaperne av den babylonske kultur, Sumererne hadde en høyt utviklet byggekunst alt 3000 år f.Kr. Pallasser og templer ble oppført i brent eller soltørket murstein og utstyrt med pyramidelignende tårn. Dette ble brakt for dagen ved funnet av en rekke kileskrifttekster som viser helt tilbake til 4000 år f.Kr.

De senere Assyrerne og nybabylonerne innførte veggutsmykkninger i glassert tegl, først i geometriske mønster og senere i naturalistiske dyrefremmstillinger. Billedfremstillinger i relieff forekommer alt i år 2600 f.Kr. (Naramsins seierstele) Assyrerne fremstilte med forkjærlighet kongens jakt og stridssener, bilder fra hoffets liv og guder og åndevesener. Figurene har en stiv holdning og en sterkt fremhevet muskulatur. Vi kan lett tenke oss at menneskene i gamle dager, i den riktig primitive tid, ofte var nødt til å stole på sine hender og føtter i kampen mot sine fiender, dyr og naturen for å overleve.

Disse primitive kampformer ble gradvis og kontinuerlig forbedret og systematisert til sport og kampkunster, etter hvert som den menneskelige kjennskap og viten ble forbedret.

Følgende fakta kan alene stå som bevis:

  • Den greske dikteren Homer, (900-800 f.Kr.) skrev en bok som inneholdt forklaringer om ubevæpnet strid.
  • Også den greske filosofen Platon,(427-347 f.Kr.) skrev om «Skiamachia» (kamp uten motstander) en slags skyggeboksing som senere ble kombinert med bryting og boksing til et system som ble kalt «Paneratum».

General Choi Hong Hi og Master Jan-Erik Lehn

Dette var en kampform hvor hele kroppen ble brukt og som senere ble til Gladiatorene i Rom. Denne spesielle kampformen spredte seg etter hvert til kjente sportsgrener.  Den ble jernhardt utført for å underholde publikum opp gjennom romerrikets gullalder. Etter romerrikets fall ble den introdusert i Tyskland, Normandie og England og ble grunnlaget for moderne bryting og boksing.

 

Det er nedtegnet at det omkring år 2000 f.Kr. under regjeringstiden til Joo-Gong i Kina, fantes forskjellige typer for «åpen håndkamp» inkludert kunsten om «Pal-Gwae». Denne ble vidt praktisert i Kina og senere perfeksjonert under Song-dynastiet omkring år 1000 f.Kr.
Det er i dag en rekke ulike former for hånd og fotkamp. Hver form utviklet i forskjellige land som reflekterer den ulike historiske og kulturelle bakgrunn så vel som behov.

Som eksempel nevnes:

I KINA: KUNG-FU, DAEJI-CHEN ELLER KOON-TAO
I INDIA: SELAMBAM.
I FRANKRIKE: SAVATE.
I JAPAN: JUDO, KARATE ELLER AIKI-JUTSU.
I MALAYSIA: BASILAT ELLER SILAT-KAYONG.
I RUSSLAND: SAMBA.
I THAILAND: KICK-BOKSING.
I KOREA: TAEKWON-DO, TAEK-KYON, ELLER SOO-BAK.

General Choi Hong Hi og Master Jan-Erik Lehn

Dette var en kampform hvor hele kroppen ble brukt og som senere ble til Gladiatorene i Rom. Denne spesielle kampformen spredte seg etter hvert til kjente sportsgrener.  Den ble jernhardt utført for å underholde publikum opp gjennom romerrikets gullalder. Etter romerrikets fall ble den introdusert i Tyskland, Normandie og England og ble grunnlaget for moderne bryting og boksing.

Det er nedtegnet at det omkring år 2000 f.Kr. under regjeringstiden til Joo-Gong i Kina, fantes forskjellige typer for «åpen håndkamp» inkludert kunsten om «Pal-Gwae». Denne ble vidt praktisert i Kina og senere perfeksjonert under Song-dynastiet omkring år 1000 f.Kr.

Det er i dag en rekke ulike former for hånd og fotkamp. Hver form utviklet i forskjellige land som reflekterer den ulike historiske og kulturelle bakgrunn så vel som behov.

Som eksempel nevnes:

I KINA: KUNG-FU, DAEJI-CHEN ELLER KOON-TAO
I INDIA: SELAMBAM.
I FRANKRIKE: SAVATE.
I JAPAN: JUDO, KARATE ELLER AIKI-JUTSU.
I MALAYSIA: BASILAT ELLER SILAT-KAYONG.
I RUSSLAND: SAMBA.
I THAILAND: KICK-BOKSING.
I KOREA: TAEKWON-DO, TAEK-KYON, ELLER SOO-BAK.